Førstesideoverskriften i ’The Times of India’ 22. november er ”A Puppet’s Life Ends On A String”, og gjelder avrettingen av LeT (Lashar-e-Taiba) terroristen Ajmal Kasab. Han ble hengt kl 07.30 i et høysikkerhetsfengsel i Pune, sydvest for Mumbai og et godt stykke inn i landet, etter å ha blitt transportert dit i all hemmelighet fire dager tidligere fra et fengsel i Mumbai hvor han har sittet siden terrorangrepet i samme by for fire år tilbake. Hengningen fant sted etter at Kasabs siste anmodning om benådning var blitt avslått, og etter at pakistanske myndigheter hadde fått rimelig tid til å svare på en meddelelse om at anmodningen var avslått, uten å gi lyd fra seg. Selv ikke statsminister Singh eller Kongressens president Gandhi var informert om det eksakte tidspunkt for hengningen, som tilfeldigvis skjedde dagen etter at India, sammen med 35 andre land, stemte mot en resolusjon i FN om å forby dødsstraff.
Dette er andre gang dødsstraff er benyttet i India på 17 år, og første gang en utlending er hengt. Kasab var pakistaner og den eneste overlevende av de ti som deltok i angrepet. En av dem var kanadier. I alt 166 mennesker ble drept da terroristene skjøt og kastet håndgranater mot menneskemengden, først på en jernbanestasjon og senere på et sykehus og bygninger i nærheten. Indiske medier forteller at ved et lykketreff ble informasjon formidlet i tide til sykehuspersonalet som rakk å låse seg selv og pasientene inne på rommene. Det reddet et stort antall kvinner og barn fra å bli drept.
Det var et viktig poeng for politistyrkene som nedkjempet terroristene 26. november 2008 å få tatt minst en av de ti levende. En politioffiser ofret seg ved å løpe mot en skytende Kasab og presse ham i bakken, etter selv å ha blitt truffet av flere kuler fra Kasabs AK 47. Selv om myndighetene ganske umiddelbart så mønsteret av LeT- terrorisme da skuddene smalt og håndgranatene eksploderte for fire år siden, ble forhørene av Kasab en dokumentasjon som var ubestridelig, og pakistanske myndigheters forsøk på å benekte terroristenes tilknytning til Pakistans sikkerhetsstyrker forstummet etter hvert som Kasab snakket. ’The Times of India’ forteller at Kasabs siste ord før lemmen ble åpnet på skafottet, var ”Jeg sverger ved Allah, vær så snill å tilgi meg, jeg skal aldri begå en slik misforståelse igjen” (!). Kasab hadde åpenbart tro på et liv etter døden, som muslimske jihadister har, men kanskje var han redd for at dette liv etter døden sto i fare fordi han ikke ble drept under selve terrorhandlingen.
Kasab ble gravlagt umiddelbart etter hengningen i en av seks umerkede graver innenfor fengselsmurene, forteller indiske aviser, slik at jihadister ikke skal få anledning til å begå symbolske voldelige handlinger på hans gravsted. På samme måte er de øvrige ni døde LeT- terroristene gravlagt på steder som kun noen få personer innen sikkerhetspolitiet kjenner til.
Sammenliknet med rettsaken i Norge mot Anders Behring Breivik etter terrorhandlingen 22. juli i fjor, kan det sies at behandlingen av Kasab og hele rettsprosessen i India frem til avrettingen ikke står vesentlig tilbake mht. bevisføring, kontradiksjon og andre formelle krav som en moderne rettsstat bør stille. Kasab har fått en human behandling hele tiden; han ble endog behandlet med kostbare medisiner mot Dengui-feber få dager før henrettelsen, noe som er få indere forunt i sjiktet under middelklassen. Det forteller at India langt på vei er blitt en rettsstat som avtvinger respekt fra omverdenen. Selv om dødsstraffen opprettholdes er indiske domstoler åpenbart meget tilbakeholdne med å ty til denne straffeformen. Tatt i betraktning hvor utsatt India er for terrorhandlinger, viser dette et fint trekk ved det indiske demokrati, noe som også gjenspeiles i kommentarene fra indiske politikere og ’mannen i gata’ dagene etter hengningen i Puna. Riktignok er det enkelte røster som mener at andre fengslede terrorister, som det er ganske mange av, også bør henges, men disse røster drukner i de moderate og reflekterte kommentarer i indiske medier dagene etter hengningen.
Verdens største demokrati kan se ut til også å ha blitt verdens største rettsstat.
Knut H. Nylænde er en forretningsmann som har investert i og bidratt til utviklingen av en rekke bedrifter som har en innovativ gründer. Han fokuserer på at disse organisasjonene fortsatt kan fungere på en innovativ måte også når de blir større.
Likte du artikkelen? Klikk her for å dele med venner og kontakter