I samfunn hvor totalitære ideologier har rådet grunnen over noen tid, som i Sovjetunionen og Kina, oppstår et verdimessig tomrom når den altomfattende ”rette lære” mister grepet. Vi har sett det veldig tydelig i det Russland som fulgte etter murens fall, og vi ser det i Kina etter de uforglemmelige ungdomsopptøyene på Den himmelske freds plass som fant sted omtrent på samme tid, som var opptakten til at regimet under Dengs ledelse åpnet for økonomiske reformer og en mer pragmatisk praktisering av den kommunistiske lære og styreform.
Allmennmoralen blir naturlig nok skadelidende under et vedvarende press mot innbyggerne om å slutte å tenke selvstendige tanker og ikke handle etter universelle etiske grunnsetninger, fordi de støter an mot kommunismens læresetninger. Den såkalte demokratiske sentralisme umyndiggjør og forkrøpler innbyggerne i deres mellommenneskelige relasjoner. Tillit blir mangelvare i et samfunn hvor borgerne oppmuntres til angiveri. Når regimets kontroll forvitrer avdekkes et etisk tomrom som så fylles av korrupsjon og kriminalitet, men heldigvis også av konkurrerende politiske ideologier og samfunnssyn og – ikke minst – av en religiøs oppblomstring.
Jeg skal la Russland ligge i denne omgang, selv om det er fristende å dele tanker om hvordan den russisk-ortodokse kirke overlevde kommunismen, særlig blant folk på landsbygden, og hva som kan komme til å skje videre når overhodet for dette kirkesamfunn nå nærmest går i partnerskap med den sterke mann i Russland, despoten Putin. Jeg skal dvele ved Kina.
Det kinesiske lederskap befinner seg åpenbart i et tiltakende krysspress i bestrebelsen etter å balansere mellom den kommunistiske ideologis læresetninger og det nye og mer opplyste og velstående Kinas behov for bedre tilpassede verdinormer. Et kommunistisk basert styresett tåler verken konkurrerende ”ismer” eller religioner i utgangspunktet. Men pragmatisme er åpenbart en gangbar ”isme” for de kinesiske ledere, og de siste tiårene er ikke bare planøkonomi langt på vei erstattet med en tilnærmet markedsbasert kapitalistisk
økonomi, – vi ser også at forfølgelse av religiøse samfunn nesten har opphørt.
Den innadvendte og ”ufarlige” konfutsianisme har hele tiden vært fredet. Men Kina har opplevd religiøse bevegelser med utspring i kontakt med kristne misjonærer fra Vesten, som har ført til aggressive handlinger mot ”establishment”. Den alvorligste i sitt slag fant sted i perioden 1833 til 1864. En sinnsforvirret ung kineser ved navn Hong fikk det kristne budskap litt ”skrått inn i øret” av en britisk misjonær for den kristne, protestantiske kirke med den følge at han erklærte seg som Jesus’ yngre bror som var sendt til Kina av Gud for å utrydde konfutsianismen. Begrunnelsen var at den rådende religion sto i veien for økonomisk fremgang i Kina, noe som særlig rammet de mange som var fanget i fattigdom i et stillestående samfunn. Titalls millioner fattige kinesere sluttet opp om Hongs budskap i det som ble kalt ”the Taiping Rebellion”. Det regjerende Qing-dynastiet var direkte truet, og krigen som fulgte kostet om lag 20 millioner kinesere livet.
Boxer-opprøret rundt forrige århundreskifte var et regimestøttet angrep på alt og alle av utenlandsk opprinnelse, misjonærer og forretningsdrivende. En multinasjonal styrke intervenerte og slo ned opprøret, og det er interessant å merke seg at den første kinesiske leder etter at Qing-dynastiet gikk i oppløsning var kristen. Det var Sun Yat-sen, grunnleggeren av den kinesiske republikk. Etter hans død i 1924 kom ytterligere en kristen til makten; det var Chiang Kai-shek som imidlertid ikke fikk gjort mye for sin egen tros fremvekst i Kina. Han tapte som kjent mot den kommunistiske ”religion” som feide over landet under ledelse av formann Mao.
Frykten for impulser utenfra som kan undergrave regimets kontroll har sittet ” i ryggmargen” til kinesiske ledere siden. Forholdet til omverdenen er angstbitersk, selv om landets økonomiske styrke gir grunnlag for stadig større selvsikkerhet utad.
Innad styres det etter diktatoriske prinsipper, men det er vanskelig å tro at dagens regime kunne gjenta den blodige knebling av kritiske røster som fant sted i 1989. Fra Handelsskolen BI’s stormaskiner fulgte jeg og flere med meg, våre kinesiske medstudenter online. Meldinger tikket inn fra desperate og svært fortvilte unge mennesker – mange ble henrettet med nakkeskudd. Regningen på kulen ble visstnok sendt til foreldrene – foreldre (og besteforeldre) som kun hadde dette ene barnet pga. ettbarnspolitikken. Jævelskap satt i system! På den andre siden av kloden satt vi maktesløse og fulgte de grufulle handlingene med tårer og sinne – noe jeg aldri kommer til å glemme…
Nå for tiden så løsner de kommunistiske og sosialistiske jerngrep gradvis og korrupsjon og kriminalitet avdekkes i et uhyggelig mon, samtidig som religiøse bevegelser griper om seg. Det vil sikkert overraske mange at det i dag er om lag 130 millioner kristne i Kina. Altså omtrent ti prosent av befolkningen. Jeg har i en tidligere artikkel fortalt om byen Wenzhou hvor en raskt økende andel av innbyggerne er kristne protestanter, og hvor høy arbeidsmoral og tillit menneskene i mellom har ført til en ekstraordinær vekst i innovasjoner og industriell fremgang.
Selv om bildet er langt mer nyansert enn som så, er det nærliggende å reflektere over det fenomen at mens kirkene i Vesten tømmes for troende, fylles de opp i Kina, og nye kirker bygges i stort tempo, med sine høye spir og de karakteristiske røde kors på toppen. Hva kan en slik utvikling føre til? Skal kinesiske protestanter, med kalvinismens kjennetegn; hardt arbeid og sparing, prege det nye Kina, mens Vesten fortsatt skal preges av overforbruk og gjeldsopphopning? Er vi vitner til at den til nå overlegne vestlige sivilisasjon sakker akterut for en ny utgave av Midtens Rike?
Foruten sitt sterke engasjement i å bygge opp sin egen selskapsgruppering Moxie, har Knut Harald Nylænde også tid til å gi uttrykk for sitt sterke politiske engasjement i samfunnsdebatten. Han deltar i ordskiftet på sosiale media og har dessuten flere aktive blogger.
Likte du artikkelen? Klikk her for å dele med venner og kontakter