Det er ikke lenge siden vi så bilder på TV-skjermen fra en dramatisk redningsoperasjon i Bærum hvor en ung jente hadde falt utfor en fjellskrent og blitt hengende i en busk i ca to timer før hun ble berget opp av en redningsmann som rappellerte ned til henne. Et politihelikopter kom først til stedet hvor det hang i luften under operasjonen og holdt stedet opplyst med sin lyskaster, samt kommuniserte med bakkemannskaper. Det var stummende mørkt på stedet. Et Sea King redningshelikopter var tilkalt, fordi politihelikopteret ikke hadde løftekapasitet til å få jenta opp. Men denne gangen var det altså en god redningsmann med fjellklatrererfaring som var der først og gjorde jobben.
Hendelsen illustrerte flere forhold som er relevante i et sikkerhets- og beredskapsperspektiv, og som ikke minst tragedien 22. juli 2011 satte i fokus. At det straks etter hendelsen hevet seg røster for større helikoptre til Politiet med løftekapasitet og plass til flere, bl.a. for å kunne transportere personell fra beredskapstroppen, var ikke uventet. Utøya-drapene, som kunne pågå kanskje en halvtime lengre enn om ”ressursene hadde funnet hverandre”, slik Gjørv-kommisjonen pekte på, kunne kanskje vært ytterligere redusert om et politihelikopter hadde kommet seg i luften umiddelbart og tatt seg til Utøya i løpet av få minutter. Selv uten andre enn piloten om bord ville et uniformert politihelikopter over Utøya sannsynligvis ha påvirket drapsmannen sterkt. Jeg kjenner ikke til om politihelikopteret er armert i gulvet og har annen skuddsikring – noe slike helikoptre jo absolutt bør ha – men en djerv og dyktig pilot som så hva som skjedde der nede, ville kunne utsette drapsmannen for mye bråk og forstyrrelse ved sin manøvrering, og i tillegg, selvsagt, kunneformidle viktige informasjon til innsatsstyrkene underveis.
Skulle ett og samme politihelikopter både hatt evne til å komme lynkjapt i luften og til stedet og samtidig brakt med seg en innsatsstyrke, ligger det i sakens natur at vi snakker om et konsept som ikke er realistisk. Økt løfteevne som kan redde opp en person fra en fjellside er kanskje til nød noe som kan forenes med hurtighet og fleksibilitet, og plass til en skarpskytter om bord vil jeg tro også lar seg forene med primæroppgaven, men for transport av et lag på 7-8 mann fra beredskapstroppen trengs et annet helikopter. Da snakker vi om helikoptre av den typen Forsvaret har. Den gamle arbeidshesten ”Bell 412” står til tjeneste nå som den har gjort gjennom årtier. Jeg regner med at det er langs slike linjer man drøfter et tettere samarbeid mellom forsvar og politi når det gjelder terrorberedskap for både å være kjapt til stede om noe skjer og for å løse transportbehovet for å bringe innsatsstyrker til stedet.
Det vi for all del må unngå er at kravspesifikasjonen for anskaffelse av nye helikoptre til kystvakt, fregatter og redningstjeneste suppleres med krav til politihelikoptre. I ca 20 år har ulike departementer og direktorater holdt på i sine nappetak og dragkamper for å få gjennomslag for sine særkrav til et nytt helikopter for ovennevnte funksjoner. I mellomtiden seiler kystvakt og fregatter uten egnede helikoptre og våre Sea King redningshelikoptre holder seg i luften gjennom kostbare oppgraderinger, men det er jo en grense for hvor lenge de gamle skrogene kan henge sammen.
Det er så man blir litt flau på nasjonens vegne når man konstaterer hvor mange skandalepregede prosjekter og tilfeller av sviktende lederskap det kan vises til i offentlig sektor de senere årene. Jeg har tatt for meg noen av dem, særlig knyttet til politi og forsvar.
Gasskraftverk med CO2 rensing (”månelandingen”), Nødnett-prosjektet, NAV-reformen, samhandlingsreformen og Helse Sør-Øst-gigantomanien føyer seg i rekken av pinligheter. Summen av penger som er sløst bort på grunn av for høye ambisjoner, inkompetanse, svak ledelse, dårlig koordinering og elendig økonomistyring i slike prosjekter er antakelig så svimlende stor at ingen politiker våger å be om en granskning.
Knut H. Nylænde er aktiv i samfunnsdebatten. Han er særlig interessert i forsvarsspørsmål og beredskapsspørsmål slik som i denne artikkelen viser. Han er forretningsmann som investerer i en rekke prosjekter og selskaper samt bidrar aktivt i forretningsutviklingen særlig av mindre vekstselskaper.
Likte du artikkelen? Klikk her for å dele med venner og kontakter