I en stadig mer globalisert verden og i en verden hvor flere kulturer bor og arbeider i samme område er det et større behov enn tidligere for juridiske tjenester. Dette fordi en homogen kulturell bakgrunn medfører at mye mer er «opplagt» enn i multikulturelle sammenhenger. Behovet for omfattende lover og avtaler øker dermed. Også urbaniseringen hvor de fleste ikke lenger «kjenner alle» medfører at tvister ikke løses «over kjøkkenbordet» eller at tvister ikke bringes opp på grunn av sosialt press.
Dette gjelder selvfølgelig for alle som driver med forretninger, men også for lønnstakere som har større verdier å beskytte i dag enn tidligere. En annen side er fremveksten av «rettighetssamfunnet» hvor staten har pålagt seg selv en rekke plikter i forhold til innbyggerne og hvor det oppstår et behov hos den enkelte for å ivareta sine interesser i denne forbindelse.
Kostnadene ved juridiske tjenester har imidlertid økt dramatisk. Bransjen drives på mange måter som et gammeldags laugsvesen hvor konkurransen ikke bidrar nok til nytenkning og økt effektivitet. Dette rammer særlig lønnstakere; selv relativt høytlønte har problemer med å kunne bruke juridiske tjenester for å ivareta sine legitime interesser.
Det er ikke slik at alle advokater tjener uhorvelig mye penger. Mange arbeider også langt utover vanlig arbeidstid. Problemet er derfor først og fremst at gammelmodige regler medfører at innovasjon begrenses kraftig.
Laugets talsmenn i advokatforeningen er særlig opptatt av uavhengighet. Denne såkalte uavhengigheten er likevel til liten nytte for de mange som ikke har midler til å kjøpe nødvendige advokattjenester. Om uavhengigheten virkelig hadde vært så essensiell som advokatforeningen liker å gi inntrykk av hadde de vel sørget for at de mange jurister som er ansatt i bedrifter, men likevel arbeider som advokater, mistet sine bevillinger.
I England har man til store protester fra det juridiske hierarki gjennomført betydelig reformer for å åpne opp den juridiske bransje for konkurranse og innovasjon. En av de viktigste endringene som ble implementert for et år siden er at det er åpnet for andre eiere enn aktive partnere i selskaper som tilbyr juridiske tjenester til tredjeperson.
I det første året har det ikke skjedd så mye. Endringer har stort sett skjedd i liten skala hvor for eksempel en lokal eiendomsmegler og et lokalt advokatfirma slår seg sammen. En langt større pioner er imidlertid Co-operative Legal Services Ltd som har ansatt et stort antall advokater. De har planer om å ansette 3.000 jurister i England de nærmeste fem årene (mer om dette er for eksempel tilgjengelig på: http://en.wikipedia.org/wiki/Co-operative_Legal_Services).
Også andre er på vei inn i markedet. Ikke minst gjelder det franchisekonseptet som bør være særlig godt egnet i den juridiske bransjen. Med franchisekonsepter kan man sentralt sikre datasystemer, herunder optimale kunnskapssystemer (maler, etc.), opplærings- og økonomisystemer samt markedsføringsopplegg, mens den enkelte franchisetaker beholder en del av det økonomiske insitamentet og noe selvstendighet.
Med gjeldende politiske klima i Norge tar det nok tid før den nødvendige liberaliseringen av regelverket kommer til Norge. Konkurransehensyn er dessverre ikke det som oftest kommer høyest på agendaen. Forhåpentligvis kan det etter hvert komme en endring. I mellomtiden kan vi jo følge med på utviklingen i UK.
Likte du artikkelen? Klikk her for å dele med venner og kontakter