I debatten om klimaet og temperaturforholdene på jorden går uttrykket ”global oppvarming” igjen, og vi hører mye om de såkalte klimagasser som skaper en ”drivhuseffekt” når de kommer opp i atmosfæren. Klimagassene, hvorav CO2 er den mest omtalte, tetter til atmosfæren, hevdes det, og ved at mindre stråling slipper gjennom reflekteres desto mer tilbake mot jorden og øker jordens overflatetemperatur.
Professor (emeritus) i astrofysikk ved Universitetet i Tromsø, Jan-Erik Solheim, skriver i en meget interessant artikkel (www.klimarealistene.com) i mars 2011 om hvordan klimagassene, og særlig CO2, virker i atmosfæren. Han peker på at det ikke er noen uenighet om at CO2 er en viktig gass for livet på jorden, og at denne gassen sammen med andre bidrar til at det blir levelige forhold for alt liv på jorden i de former vi kjenner i dag. CO2 er viktig del av fotosyntesen som gjør at planter binder karbon og frigjør oksygen. Den viktigste ”klimagassen” er imidlertid vanndamp, skriver Solheim. Altså H2O, og siden ca 70 % av jorden er dekket av vann er denne gassen uhyre viktig for et stabilt klima.
Solheim peker på at sammenlikningen med et drivhus gir helt feil assosiasjoner i debatten om global oppvarming. Et drivhus settes opp for å hindre luft i å sirkulere, og derved øke varmen innenfor husets vegger og tak. Det blir som en PC uten vifte, skriver Solheim. På jorden sirkulerer imidlertid luften fritt og beveger seg fra varme til kaldere områder (vind!). Det er store temperaturforskjeller mellom ekvator og polene, uansett om det er sommer eller vinter, dag eller natt, om det er direkte sollys eller overskyet, eller om bakken er full av skog og annen vegetasjon eller gold og åpen. Vann fordamper og beveger seg som gass opp i høyere luftlag og transporteres via atmosfæren til kaldere områder. Skyer dannes og varme frigjøres i høyden. Det fører til regn eller annen nedbør som kjøler lavere luftlag og jordens overflate der det treffer.
Solheim forteller at det er observert en nedgang i vanndamp i den høyden hvor stråling slipper ut gjennom atmosfæren. Dette har ført til at atmosfæren er blitt mer gjennomsiktig og stråling slipper derved ut fra lavere og varmere lag i atmosfæren, noe som igjen fører til mer effektiv avkjøling. Solheim er en av de forskere som i flere år har hevdet at vi beveger oss inn i et kjøligere tiår, i hvert fall frem mot ca 2020. vanndampen som viktigste ”aktør” er jordens termostat, skriver Solheim. Prosessen virker slik at den kjøler ned jorden på den best tenkelige og mest effektive måte. I og med at jordoverflaten er 70 % vann vil vanndampinnholdet i atmosfæren til enhver tid bli justert slik at avkjølingen er effektiv. Mer CO2 fører til mindre vanndamp, noe som er observert og derfor ikke gjenstand for uenighet, og derved blir det ingen endring i strålingstapet og en tilnærmet konstant temperatur opprettholdes.
Skyene spiller i denne sammenheng en viktig rolle, skriver Solheim, og er den delen av termostateffekten som holder temperaturen nærmest jordens overflate innenfor visse grenser. Selvsagt er det andre faktorer som påvirker totalbildet, så som vulkanutbrudd og endringer i energistrømmer og magnetfelt fra solen. Slikt kan bringe klimaet ut av balanse for kortere eller lengre perioder, men vil gradvis justeres tilbake til ”normalen”.
Professor Solheim er til orientering blant de vitenskapsmenn innen relevante fagområder som hevder at de klimamodeller som Det internasjonale klimapanel (IPCC) legger til grunn er mangelfulle og fører til misvisende resultater. I en tidligere artikkel (Natur- eller menneskeskapte klimaendringer – link – ) skrev jeg at IPCCs klimaprognoser indikerer en temperaturstigning på 0,2-0,6 grader Celsius pr tiår fremover, og at allerede det første tiåret etter at denne prognosen ble gitt viser at den er feil. De faktiske målinger av den globale temperaturen de siste 15 år viser ingen signifikant økning. Det er snarere tegn på at vi beveger oss inn i en ny istid, sier ekspertene.
Den som lever får se.
Dog er det slik at vi ikke alltid har tid til å vente på fasiten og vi må i visse tilfeller benytte oss av føre-var-prinsippet. Imidlertid er det et viktig poeng at diskusjonen om klimagasser og miljøvern i størst mulig grad må baseres på vitenskapelige fakta.
For oss som er genuint interessert i miljøvern og som ønsker å ta vare på naturen, må fokus være å få gjennomført effektive tiltak mot menneskeskapte klimaendringer og miljøsynder. Feilaktige myter eller «sannheter» vil kunne undergrave tilliten til berettigede advarsler og forslag til nødvendige handlinger.
Knut Harald Nylænde er en forretningsmann og investor som er opptatt av natur og miljøvern noe som blant annet fremgår av hans mange innlegg på sosiale medier om emnet. Til daglig leder han investerings- og rådgivningsfirmaet, Moxie AS.
Likte du artikkelen? Klikk her for å dele med venner og kontakter