Alle samfunn trenger et godt politi. Det er en av statens grunnleggende oppgaver å ha en ordensmakt. Politiet må både ha evne til å løse sin hovedoppgave som er å bekjempe kriminalitet, og samtidig ha tillit hos befolkningen ved å opptre rettferdig og forstandig.
Tilliten til politiet er betydelig svekket i Norge. Dette ikke bare på grunn av innsatsen under terrorangrepet i fjor, men også på grunn av en rekke andre saker som gjennom mediene er belyst for offentligheten – ikke minst de siste måneder.
Ifølge VG i dag uttaler Politiets Fellesforbund ved dets leder, Arne Johannessen, sterk misnøye med forslaget til statsbudsjett for 2013 fordi det «bare» er foreslått en økt bevilling på MNOK 500 og 350 nye stillinger.
22. juli kommisjonen var krystallklar. Det var ikke mangel på ressurser som var årsaken til politiets problemer, men ledelse, holdninger og prioriteringer. 22. juli var dagen ”da ressursene ikke fant hverandre”, sa kommisjonens leder.
Etter min mening er det nødvendig å gjøre (noe som forhåpentligvis er påbegynt) en gjennomgripende organisasjonsreform innen politiet. Fokuset må være å frigjøre allerede eksisterende ressurser innen politietaten til bruk i operativt politiarbeid. Det er helt sikkert mulig å få utviklet et vesentlig bedre politi uten vesentlige tilleggsressurser til etaten, om denne reformen gjøres med vilje til å redusere byråkrati, delegere, forenkle rapporeringsrutiner og papirarbeid, forbedre IKT generelt og kommunikasjonssituasjonen for operative mannskaper spesielt, osv., osv.. Reformvilje, handlekraft og gjennomføringsevne synes ikke å ha vært politietatens sterke side de siste årene.
Det er åpenbart rom for en betydelig avbyråkratisering. Selvfølgelig må det utfra rettssikkerhetshensyn og evne til å gjennomføre straffesaker stilles krav til dokumentasjon utover det som er nødvendig i mange andre offentlige etater, men dagens byråkratiske struktur har en størrelse langt utover det som synes nødvendig. Særlig alvorlig er det at den byråkratiske organisasjonen lager ordninger som stjeler tid fra operativt politiarbeid.
Men også andre regler og ordninger bør gjennomgås, for eksempel bør det vurderes om enkelte ordninger som er forhandlet frem bør revideres. Det er vel ikke urimelig at den enkelte tjenestemann bør bruke sin egen fritid til å holde seg i fysisk form og at arbeidstiden heller brukes til spesifikk politifaglig trening som for eksempel skyting, taktisk trening og oppdatering.
For at en slik effektivisering skal bli mulig, må fremfor alt detaljstyringen fra toppen reduseres enten man taler om styring fra Stortinget, departementet eller endog Politidirektoratet. Det må vises tillit til undergitte, og ansvar innenfor gitte rammer må delegeres i større grad. Naturlig nok vil slike endringer medføre motstand i politiet som i en hver annen organisasjon. Dette gjelder selv om endringene både er nødvendige og til slutt vil medføre et bedre arbeidsmiljø for de fleste.
Da kommer jeg til mitt siste poeng. Endringene krever en ledelse som både er fast og har evne til å kommunisere de positive effekter endringene vil ha for den enkelte medarbeider. En slik ledelse kan neppe rekrutteres fra dagens øvre ledersjikt i politiet, men må delvis hentes utenfra og delvis ved at yngre medarbeidere med reformvilje blir hentet frem fra politiets mellomledernivå.
Knut H. Nylænde er eier og leder av Moxie AS som investerer i små og mellomstore vekstselskaper, og bidrar ofte aktivt i utviklingen av disse. Moxie med partnere gjør også andre investeringer, blant annet i fast eiendom og i selskaper som driver med forskning og utvikling.
Likte du artikkelen? Klikk her for å dele med venner og kontakter