Egentlig er det oppsiktsvekkende at lille Norge har et ganske stort fagmiljø og betydelige innretninger i form av forskningslaboratorier og reaktorer på Kjeller og i Halden innen kjernefysisk teknologiutvikling og testing.
Det har skjedd ulykker, hvor ansatte er blitt eksponert for radioaktiv stråling, men dette er blitt lite påaktet. Med utspring i dette miljøet har Norge hjulpet Israel til å bli en atommakt. Det skjedde på 1960-tallet da Norge solgte betydelige mengder med tungtvann til Israel. Israelske forsikringer om at dette kun skulle brukes til utvikling av kjernekraftverk for fredelige formål var det vel knapt noen som trodde på, men det ble brukt som et skalkeskjul for å unngå en regjeringskrise. Jens Christian Hauge ble sendt til Israel for å undersøke bruken av tungtvannet; i ettertid er det brakt på det rene at han satt på et hotellrom i Tel Aviv og skrev en rapport om at alt var i skjønneste orden
Nå kan det imidlertid se ut til at de investeringer som er gjort nærmest i det stille på Kjeller og i Halden kan komme til å spille en viktig rolle i noe som kan se ut som et paradigmeskifte i den kjernefysiske teknologiutvikling. Thorium kan komme til å bli det nye brennstoffet som kan erstatte uran i fremtidens reaktorer med den store fordel for alt liv på jorden i århundrene fremover at nedbrytningstiden blir kun en brøkdel. Fra en lagringstid på rundt en halv million år for uranavfall snakker vi om ”bare” ca 100 år for avfall fra thoriumfyrte reaktorer. Og det blir vesentlig mindre avfall i forhold til ytelse.
En ikke uvesentlig side ved dette kvantespranget er at thorium som brensel ikke kan nyttes i programmer for militære formål. Hurra! Men i den pågående strid mellom det internasjonale samfunn og Iran får det knapt noen effekt, fordi utviklingen av de nye prosesser med thorium og ulike blandinger av thorium med plutonium eller uran vil ta lang tid, trolig flere tiår før det får fullt gjennomslag og blir en ny æra for kjernekraftindustrien.
Norge som eksportør av energi kan altså komme til å få nok et ben å stå på i fremtiden. Når olje- og gasseventyret en gang tar slutt er det ikke bare vannkraften som energibærer vi kan høste av, og produsere strøm for eksport til utlandet, men kanskje også teknologi og kompetanse innen kjernekraft. Om det i tillegg kan bli åpnet for muligheter til å produsere strøm fra kjernekraftverk med thorium som brensel i Norge om noen tiår, gjenstår å se. Med en energiminister av samme merke som Ola Borten Moe kan også det skje.
Knut Harald Nylænde er en norsk forretningsmann og investor som investerer i og bidrar til utviklingen av selskaper både i Norge og utenlands. Mye aktiviteten skjer gjennom investerings- og rådgivingsselskapet Moxie AS. Nylænde har bakgrunn som statsautorisert revisor.
Likte du artikkelen? Klikk her for å dele med venner og kontakter