Det kan synes som at et av de viktigste trekk ved politikere – nærmest uten unntak vil jeg si – er å ”snakke opp” og ta æren for det positive som skjer i samfunnet, og å være vag og helst unnlate å snakke om det negative som skjer. Politikere flest kjemper for å bli gjenvalgt og må styrke sine aksjer mest mulig frem til neste valg. Den greske aristokrat Cleisthenes får ta ”skylden”; det var han som introduserte demokratiet for de frie menn i Athen i år 505 f.Kr, og fikk applaus og tilslutning.
Alle politikere som vil være ærlige med seg selv og norske velgere vet for eksempel at høy innvandring fører til endringer i vårt samfunn, til dels betydelige endringer. ”Det norske” vil gradvis bli et begrep med et annet betydningsinnhold. Det er vel i seg selv ikke så galt, om vi bare klarer integreringen av innvandrerne på en god måte; lærer dem norsk, skaffer dem arbeid og gjør dem produktive gjennom opplæring og arbeidstrening. Og, selvsagt, stiller de samme krav til innvandrere som til etnisk norske innbyggere om at de overholder lov og rett, respekterer demokratiet, rettsstaten og de universelle menneskerettigheter. Det flerkulturelle samfunn er her allerede, og utfordringen blir å finne og å holde den balanse som en fortsatt harmonisk samfunnsutvikling krever.
Men er det noen som har hørt en norsk politiker si noe om hvor et slikt balansepunkt skal ligge? – hvor stor andel av etnisk norske det må eller bør være i Norge for at ”det norske” skal representere den dominerende kulturen? Jeg har ikke hørt det, med unntak av at røster i de mest liberale og radikale miljøer som bare blåser av at det er et poeng i det hele tatt å ta vare på ”det norske”. SV’s ledere har faktisk sagt i fullt alvor at det er greit at rike Norge blir et slags sosialkontor for verdens fattige og forfulgte. Om konsekvenser av en slik linje blir de vage og utflytende.
Det må selvsagt skilles mellom innvandring fra europeiske land (EØS-området) og innvandring i form av flyktninger, asylsøkere og dem som får opphold på humanitært grunnlag. De innvandrere vi sorterer under begrepet ”arbeidsinnvandring” er i all hovedsak fra EØS-området. Den økte arbeidsinnvandring blir ikke omtalt som et problem av noen norske politikere, snarere tvert i mot. Vi trenger økt arbeidskraft for å trygge velferdsutviklingen i årene fremover, har vært omkvedet. Selv etter at SSB slår fast i ”Økonomiske analyser 1/2013” at det er helt andre forhold enn innvandring som er fundamentale drivkrefter for vekst i levestandard i Norge; økt innvandring er snarere en følge av høy levestandard enn årsaken til den.
Steinar Juel, sjeføkonom i Nordea, sa det klart til Finansavisen for en tid tilbake: ”Norge er ikke avhengig av arbeidsinnvandring. Det er produktiviteten til arbeidskraften som i det lange løp avgjør velstanden til et land, og det er ingen grunn til å tro at den generelle produktiviteten øker som en konsekvens av arbeidsinnvandringen.”. Snarere tvert i mot vil jeg mene.
Summen av innvandrere fra begge disse grupper er ganske formidabel. Uten innvandring hadde den norske befolkning stagnert, det er så, men nå har vi faktisk den sterkeste befolkningsvekst i Europa – på linje med India! I følge Folkeregisteret har det kommet ca 80 000 nye personer til landet hvert år de siste årene, og ytterligere ca 80 000 får midlertidig oppholdstillatelse, og registreres med såkalt D-nummer. Ca 60 000 blir født årlig i Norge. Skal man tro på summen av personer med tildelt D-nummer de siste årene, er det omtrent 1,25 millioner personer av denne ”midlertidige” kategori i Norge.
Jeg er ikke motstander av innvandring, om den bare kunne vært basert på fornuft og åpenhet om konsekvenser for samfunnsutviklingen. Det vil både være en fordel for dem som allerede bor her i landet og for dem som kommer hit, at innvandrere kommer i et antall som er håndterbart, at innvandrere blir godt tatt vare på mht. norskopplæring og arbeid, at det skjer raskt, og at det skjer på demokratiets og rettsstatens premisser og verdier.
I Sveits har befolkningen reagert på den høye innvandringen, som hovedsakelig er fra EU-området. Det skal bli interessant å se hva EUs reaksjon blir. Her hos oss er det også behov for å analysere nærmere hva konsekvensen blir av en høy arbeidsinnvandring fra EU/EØS-området, men enda viktigere blir det å få fakta på bordet og å tvinge politikerne til åpenhet om konsekvensene for norsk økonomi og samfunnsliv av innvandringen totalt sett. Det blir nok vanskelig, for når befolkningstallet er fordoblet om femti år – den vokste med 11 % fra 2003 til 2013 – er det helt andre politikere som rår grunnen, og de er sikkert også av den type som skyver problemene foran seg…
Knut Harald Nylænde er eier og daglig leder av investerings- og rådgivingsselskapet Moxie AS. Selskapet sammen med søsterselskaper investerer i selskaper og prosjekter med forskjellig profil. En gruppe er mindre vekstselskaper som trenger kapital og rådgivning for å oppnå sitt fulle potensial.
Likte du artikkelen? Klikk her for å dele med venner og kontakter