Norge er i ferd med å bli verdensledende i antall elektrisk drevne biler i forhold til folketallet.
Ved siste årsskifte var det ca 8.500 elbiler registrert her i landet. Det er ventetid for å få ny elbil for flere merkers vedkommende. Dette har skjedd på relativt kort tid. Den første elbilen så dagens lys ved Bakelittfabrikken i Aurskog for ca 20 år tilbake. Den ble kalt Pivco og var laget av samme materiale som plastjollen Pioner og blå og rød løsammunisjon til Forsvaret (”fis”).
Det ble en lang og trøblete vei for produsenten, med konkurser og eierskifter. Ford var inne i bildet, og man forsøkte å selge til det amerikanske marked; ikke som ordentlig bil, men som ”matekjøretøy” fra hjem til kollektive transportmidler. Man prøvde seg på midten av 1990-tallet med ca 50 Pivco til et slikt konsept i Los Angeles, byen uten sentrum. Det gikk ikke så bra. Årsaken var nok primært at befolkningen ikke kunne tenke seg å sette igjen bilen hjemme til fordel for en liten elektrisk dreven tass, for deretter å sette seg på en buss som ikke hadde prioritet i trafikken og brukte like lang tid til jobben som om man brukte egen bil, men denne hovedårsaken ble forsterket ved at Pivco valgte å kalle elbilen for ”Busy Bee” i markedsføringen der borte. Dette var imidlertid navnet på en illsint bie som plaget innbyggerne i Los Angeles sterkt i deler av året. Skikkelig markedsføringsblemme.
Toyota var tidlig ute med å eksperimentere med elbiler og hybridbiler. Sistnevnte biltype benytter både bensinmotor og elmotor i fremdriften. Utenom byområder kan man kjøre på bensinmotor og lade opp batteriene; så kan man slå over til elmotor i byområder for å spare miljøet gjennom nullutslipp av eksos og partikler der hvor forurensningsnivået normalt er høyere enn ”på landet”. Toyota Prius var først på markedet og selger i dag flest biler av denne typen. Et fint initiativ av Toyota, som har vist vegen for mange, for ikke å si de fleste større bilprodusenter. I dag er en bilprodusent knapt troverdig om det ikke finnes en elbil i det totale utvalg biler fra fabrikkens samlebånd.
En ren elbil er å foretrekke fremfor hybrid når det gjelder å redusere utslipp av klimagasser. Dog, det går med en god del materialer for å bygge en elbil og en elmotor, som knapt skjer uten energibruk som avgir klimagasser. Hvordan regnestykket ser ut er det vel egentlig ingen som har finregnet på, men tatt i betraktning at vi her i landet kan forestille oss at energien i stor utstrekning er produsert ved vannkraft, og at varigheten av en elbil og dens batteripakke ser ut til å være meget lengre enn en vanlig bil med bensin- eller dieselmotor, blir regnestykket trolig fordelaktig miljømessig sett.
Etter hvert vil nok også prisen på batteripakker til elbiler gå ned når volumproduksjonen tar seg opp og stykkprisen da tradisjonelt faller. På elbilen Tesla koster for eksempel en batteripakke med 25kWh kapasitet ca kr 60.000. Den vil trolig vare ca 8 år før behov for utskifting melder seg. Da mener dagens eksperter på området og forhandlerne av Tesla at en slik batteripakke vil koste halvparten, ca kr 25-35.000 rundt 2020. Det er billig selv med MVA for så mange år med bilhold – kanskje man til og med har fått doblet kapasiteten på batteripakken på disse årene og økt rekkevidden til 20-30 mil.
Elbilen er i ferd med å ”ta av” i Norge.
Knut Harald Nylænde er en aktiv samfunnsdebattant innen en rekke området, men et av hans største interessefelt er miljøvern inklusive klassisk naturvern. Til daglig er han leder av et investerings og rådgivingsselskap i Oslo. Han har bakgrunn som statsautorisert revisor.
Likte du artikkelen? Klikk her for å dele med venner og kontakter