Etter 22. juli 2011 har det ikke manglet utredninger og analyser om hvordan norsk politi skal bli bedre i stand til å takle terroranslag. Gjørvkommisjonen pekte på en rekke svakheter og konkluderte elendighetsbeskrivelsen ved å si at 22. juli ble ”den dagen da ressursene ikke fant hverandre”. Det gjaldt både innad i politiet og i forholdet mellom politi og andre etater, som forsvar og ambulansetjeneste. Et helikopter sto for eksempel i ”helsesporet” i Oslo den aktuelle dagen og kunne derfor ikke frigis for innsats.

For egen regning vil jeg si at Politiet heller ikke fant de viktige ressursene som sivilsamfunnet representerer, mer generelt, ikke bare ressurser i Forsvaret og Helsevesenet. Politiets utrykningsstyrker og beredskapstroppen ble seg selv nok der de ankom strandområdene vis-a-vis Utøya. Vi husker Beredskapstroppens sorte biler som raste langs landsiden mot Utøya og lette etter egnet kai for å sette ut båt, og hvilken båt (!), mens det langs veien fantes mange tilskuere med lokalkunnskap og hytter med båtplasser som rommet dusinvis av egnede båter.

Et viktig dokument i serien av utredninger er ”Politianalysen” som nylig har vært til høring. Her har Teknologirådet engasjert seg med gode forslag, og det er ikke første gang dette rådet ”svinger pisken” over offentlige etater som ikke makter å følge med på de muligheter som ny teknologi og nye applikasjoner byr på.

”Politianalysen er god og grundig, men tar ikke inn over seg rekkevidden av hvordan ny teknologi kan bidra til et bedre og mer effektivt politi. Teknologi blir redusert til et støtteverktøy, i stedet for å gjennomsyre hele analysen”, sier Teknologirådets direktør Tore Tennøe.

Dette tar oss rett inn i diskusjonen om sammenslåing av politidistrikter, og er etter min mening selve nøkkelargumentet for hvorfor vi bør gå for færre distrikter og derved sterkere miljøer som i større grad kan spille på nye og mer effektive verktøy.

”Om politidistriktene blir større, vil det være viktig at de ivaretar lokalkunnskapen og sikrer at publikum fortsatt opplever politiet som nært og tilgjengelig. Ny teknologi kan hjelpe politiet til å samhandle tettere med publikum og løse oppgavene sine bedre”, sier Tennøe.

Når folk flest befinner seg på nett og mobil, er det viktig at politiet også befinner seg der og er tilgjengelige der. Oslopolitiet har gått i bresjen. Der har operasjonssentralen godt over 100 000 som følger på Twitter, noe som gir en effektiv spredning av informasjon når hendelser inntreffer hvor publikum kan spille en viktig rolle. Hadde dette vært en toveis kommunikasjonsmulighet hadde det selvsagt hatt et langt større potensial. Det vil som regel alltid være slik at en eller flere borgere kommer først til et åsted, rett og slett fordi de er nærmest; og de fleste har en smarttelefon. Da kan de også sende politiet meldinger, med tekst og bilder, til og med video og lydopptak, som kan gi et meget godt bilde av den situasjonen og sette politifolk på vei i stand til å gjøre vurderinger og treffe tiltak allerede før de ankommer åstedet.

Det vil ikke gå mange år før nær sagt alle vil være utstyrt med en telefon som ikke bare kan ringe, men også gi stedsangivelse og mobil tilgang til internett, samt sende og motta bilder og video i høy kvalitet. Dette gir publikum mulighet til å dele langt mer detaljert informasjon med politi og nødetater enn tidligere.

Teknologirådet kan fortelle at Island allerede har lansert en nødtelefonapplikasjon til bruk for smarttelefon som sender presis stedsangivelse og som etter hvert vil bli utvidet til å kunne sende bilder og video. Utrustes operasjonssentralene til å kunne ta i mot multimedia-meldinger fra publikum, vil vi ha tatt et langt skritt fremover for Politiets effektivitet.

Den siste tids avdekning av Politiets håpløst lange utrykningstid er forhåpentligvis med på å ”vekke” dem i etaten og Justisdepartementet som fortsatt nøler med å ta grep på dette området.

Knut Harald Nylænde er en forretningsmann og investor som gjennom normalt langsiktige investeringer har bygget betydelige verdier i investerings- og rådgivingsselskapet Moxie AS og tilknyttede selskaper. Han er en ivrig blogger om en rekke temaer blant annet om forsvaret og saker knyttet til forretningsutvikling av gründerbaserte bedrifter.


Likte du artikkelen?
Klikk her for å dele med venner og kontakter

By Knut Nylænde

Knut H. Nylænde kan vise til en vellykket karriere som forretningsmann både hjemme og i utlandet. Han har fungert som sakkyndig meddommer ved Oslo byrett. Nå fokuser Knut på driften av sitt selskap, Moxie AS. Moxie ble grunnlagt i 1999 og har hatt en meget tilfredsstillende vekst og utvikling av porteføljeselskapene.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *