Enten er det et godt kalkulert stunt fra de to NHH-studentenes side, som i midten av august ble hovedpersoner i NRKs valgkampdekning, eller en ren tilfeldighet at deres masteroppgave om virkningene av formuesskatten ble fanget opp av NRK og gjort til oppslag i Dagsrevyen. Ingressen gledet selvsagt de rødgrønne politikere generelt og statsministeren spesielt: ” Masteroppgave ved NHH beviser at formuesskatten ikke rammer bedriftene” og ”Erna Solberg tar feil”.
Det hadde selvsagt vært en fordel om journalistene og de ansvarlige i NRK hadde lest hele masteroppgaven før de gikk på luften, men det er nok å forlange for mye. Og da hadde det jo blitt litt vanskeligere å finne overskrifter og ingresser som slår. Ved å få en professor ved NHH til å støtte (deler av) konklusjonene i masteroppgaven har selvsagt NRK sikret retrettmuligheten. Det som overrasker meg er at Høyre ikke har slått sterkere tilbake enn partiet har gjort. En litt tafatt Erna er ikke det jeg setter pris på å se foran dette valget, men det har faktisk vært inntrykket i de uttalelser hun har gitt. Noe bedre er det fra Høyres valgsekretariat på e-post til medlemmer og tillitsvalgte.
Jeg vil sterkt anbefale folk som er opptatt av formuesskattens effekt på norske bedrifter å lese masteroppgaven; da vil man se at de konklusjoner som NRK og ”de rødgrønne” søker å trekke ikke er korrekte, rett og slett fordi de dras for langt i forhold til hva det er dekning for i hovedoppgaven. Utredningen heter ”Den norske formuesskatten – en analyse av skattens virkning på små og mellomstore bedrifter”. Jeg synes i utgangspunktet at det er en godt skrevet masteroppgave som analyserer flere interessante problemstillinger, bl.a. bedrifters skatteevne. Samtidig mener jeg å kunne si med stor sikkerhet at avhandlingen ikke er i nærheten av å bevise at formuesskatt ikke skaper problemer for bedriftene, slik NRKs oppslag lød. Det er en helt misvisende konklusjon etter mitt syn.
At ikke flere har grepet inn og gitt NRK korreks for å hevde i TV-innslaget at «bedriftene har råd til å betale formuesskatt», når faktum er at det ikke er bedrifter, men personer som betaler formuesskatt, er beklagelig. Med slik manglende, eller i hvert fall overfladisk kunnskap om temaet er det ikke rart man bommer. Den viktigste kritikken av formuesskatten dreier seg i realiteten om at den svekker i stedet for å stimulere privat eierskap, for eksempel i gründerbedrifter.
Det er gründeres og andre privatpersoners insitament og risikovilje med hensyn til å investere i oppstartselskaper og å legge inn egenkapital frem til selskapet har inntjening og kommer på plussiden som er avgjørende for at det blir etablert nye bedrifter og for at det investeres tilstrekkelig til å få eksisterende bedrifter til å vokse. Man kan kanskje i overført betydning si at en bedrift betaler formuesskatt når eierne må ta ut penger ut bedriften for å betale skatt. Dette er meget uheldig når bedriften ikke har overskudd og det kanskje er nødvendig med lang tids utvikling før lønnsom drift kan oppnås.
Det er også viktig å være klar over at de to studentene har valgt å undersøke et meget lite antall bedrifter. De har koblet eksisterende talloversikter fra offentlige regnskaps- og skattedata. Etter NRKs oppslag å dømme skulle man tro at det var alle landets 250 000 aksjeselskapene og deres eiere utredningen gjelder, men det er det ikke. De har begrenset seg til de ca 72 000 mellomstore bedriftene i Norge som har én dominerende eier, og ytterligere snevret inn antallet til de 1 565 bedrifter som oppfyller to kriterier samtidig: (1) de har både betalt mer i formuesskatt enn årsresultatet i bedriften og (2) de har betalt ut mer utbytte enn årsresultatet.
En slik avgrensning gir liten mening i og med at det gjelder for alle bedrifter at eiere kan betale skatt på eierskap på andre måter enn ved å ta ut et større utbytte enn årsresultatet, for eksempel ved å selge aksjer eller ta opp lån. Ingen av disse metodene er imidlertid gunstige for eiere som heller vil investere i bedriftens fremtidige vekst.
I denne lille gruppen av 1 565 bedrifter har studentene kun analysert to problemstillinger: (1) om disse bedriftene blir tappet for kapital og (2) om de har likviditetsutfordringer. Det skal sies til de to studenters fordel at de innser at denne avgrensningen er problematisk. De sier (side 85): «I vår utredning har vi hatt hovedfokus på kun to av mange argumenter i debatten rundt formuesskatt. Vi er ikke i tvil om at debatten om formuesskatt vil bestå helt til formuesskatten eventuelt avvikles. Det vil derfor være mange andre interessante områder å forske videre på.». De erkjenner altså at mange av årsakene til at formuesskatten er problematisk er utelatt i deres studier og analyser.
Kanskje er det en fordel da å minne om hovedargumentene mot formuesskatten, og håpe at de partier, særlig Høyre som nå sikter mot regjeringskontorene, kan få dette bedre frem i valgkampinnspurten.
– Formuesskatten må betales av eiere av bedrifter enten bedriften går med overskudd eller underskudd. Hvis man mener at hovedprinsippet for beskatningen av næringslivet bør være at bedrifter betaler skatt av sitt overskudd og eiere betaler skatt av utbyttet de tar ut av bedriften, er det ikke særlig smart å ha en egen skatt i tillegg, en skatt på kapital som er investert i maskiner, utstyr og aksjer for å styrke bedriftens soliditet og vekstmulighet.
– Formuesskatten er særlig problematisk for gründere i vekstbedrifter som vokser raskt og øker i markedsverdi, men som likevel må ha tid før de kan tjene penger. I denne tiden må gründerne betale formuesskatt, og i og med at de fleste gründere bruker opp det de har i oppsparte midler i utviklings- og oppstartsfasen, har de gjerne ikke andre muligheter enn å måtte ta ut et utbytte for å betale skatt, eller de må selge aksjer eller ta opp lån for å betale skatten. Dette sier masteroppgaven ingenting om.
– Oppgaven tar heller ikke opp det forhold at mange eiere flytter ut av landet for å unngå den særnorske formuesskatten, ei heller det forhold at mange velger å investere i eiendom fremfor bedrifter fordi rammebetingelsene for eiendomsinvesteringer er mer fordelaktige.
– Et siste hovedargument mot formuesskatten er at den er blitt en særskilt skatt på norsk eierskap i norske bedrifter. Utlendinger og utflyttede nordmenn som eier norske bedrifter betaler ikke formuesskatt. Det er ikke særlig smart eller fremsynt å gjøre det mindre attraktivt for folk som bor i Norge enn det er for folk som bor i andre land å eie bedrifter i Norge.
Min appell blir derfor: Stå på, Erna – og bli klarere og sterkere i din argumentasjon for å fjerne formuesskatten. Den er og blir kontraproduktiv!
Knut Harald Nylænde er en investor og forretningsmann som gjennom selskapet Moxie AS investerer i Norge og utenlands. Han deltar i samfunnsdebatten blant annet som en aktiv blogger.
Likte du artikkelen? Klikk her for å dele med venner og kontakter