I fjor sommer ble det meldt om elendige resultater i matematikk i norsk skole. En av fem strøk ved eksamen i matematikk i videregående skole og ca 70 prosent av elevene fikk karakteren 3 eller dårligere. På samme tid viste en undersøkelse som Utdanningsforbundet gjorde at 94 prosent av lærerne på studiespesialisering var av den oppfatning at bruk av Internett virket forstyrrende inn på undervisningen.
Teknologirådet har tatt for seg de utfordringene som norsk skole og særlig lærerne står overfor i denne sammenheng, og i juni 2012 la rådet frem sine anbefalinger om hvordan IKT kan anvendes for å bedre resultatene i undervisningen. Det meste av den infrastruktur som trengs i form av PC-er og annen digital infrastruktur er på plass i de fleste skoler, men evnen til å bruke dette effektivt i undervisningen slik at innlæringen effektiviseres og resultatene forbedres, synes å mangle.
Direktøren i Teknologirådet, Tore Tennøe forteller i en kronikk på rådets hjemmeside 2. februar i år om en skole i USA, Clintondale High School utenfor Detroit, hvor lærerne har snudd opp ned på det tradisjonelle opplegget med undervisning i klasserommet og lekser hjemme. Elevene får videosnutter med seg hjem som forklarer ulike temaer og på skolen gjør de lekser og diskuterer oppgaveløsninger i grupper. Lærerne står ikke ved tavlen og forholder seg til hele klassen, men bruker tiden til å gå rundt og bistå den enkelte elev. Ingen behøver vente på de andre. Fra å være en skole med meget høyt frafall av elever og dårlige karakterer, har Clintondale i løpet av et par år halvert strykprosenten og skolen gjør det nå meget bra på de nasjonale prøvene i USA.
Det er altså kombinasjonen av en ny pedagogisk tilnærming og bruk av digitale hjelpemidler på en ny måte som har gitt slike gode resultater. Når vi da vet at de digitale hjelpemidler i høy grad er på plass i norsk videregående skole, er det naturlig å stille spørsmålstegn ved lærernes evne, og kanskje vilje, til å omstille seg. Det er et stort tankekors at hele 94 prosent av lærere som har studiespesialisering som fag, ser elevenes bruk av nettet som et forstyrrende element i undervisningen.
Forskningsrådet har presentert sine anbefalinger for kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV). Det skal bli spennende å se hva hun gjør med dem. I Oslo-skolen er viljen og evnen til å gå nye veier i undervisningen åpenbart til stede, men inntrykket er også at den ivrige skolebyråden, Torger Ødegaard (H), er mer opptatt av å presse frem gode karakterer generelt enn av nytenkning innen pedagogikk og digital teknologi i undervisningen. Han er til stadighet ”i tottene på” lærerorganisasjonene og SV-statsråden.
Et lyspunkt ser vi imidlertid nå ved Haugenstua skole hvor et norskutviklet undervisningsverktøy i matematikk er tatt i bruk, et verktøy som skal hjelpe lærerne til å skreddersy undervisningen til den enkelte elev. Verktøyet tilpasses vanskelighetsnivået i oppgavene og gir elevene umiddelbar tilbakemelding på om de har regnet riktig eller galt og veiledning om hvordan de skal gå videre.
Med de aggregerte data om elevenes evne til mestring av oppgaver av forskjellig vanskelighetsgrad på ulike klassetrinn vil man etter hvert kunne si mye om hvilke læringsmetoder og digitale ressurser som gir best uttelling. Dette gir igjen mulighet for å gi mer presise vurderinger av elevenes prestasjoner underveis i skolegangen enn dagens tentamener og deleksamener.
Det var å håpe at utfordringene i norsk skole, særlig i videregående, blir et viktig tema i valgkampen frem mot stortingsvalget i september. Nappetakene vi har sett den siste tiden mellom landets kunnskapsminister og Oslos skolebyråd kan tyde på at det kan skje.
Knut Harald Nylænde er en aktiv samfunnsdebattant på internett. Han er opptatt av så forskjellige temaer som skole, kultur og forsvarsspørsmål. Han er som en aktiv forretningsmann selvfølgelig også opptatt av næringslivsspørsmål. Han har bakgrunn som statsautorisert revisor.
Likte du artikkelen? Klikk her for å dele med venner og kontakter