Statssekretærer er ikke lengre hva de var ”i gamle dager”. Under Willoch-regjeringene på 1980-tallet var det stort sett en statssekretær i hvert departement, ca 15 i tallet. Nå er dette tallet mer enn tredoblet, og mens det tidligere gjerne var personer med tung faglig bakgrunn som ble utnevnt, kan man lure på hva kravene er i dag. Vi husker daværende likestillingsminister Audun Lysbakkens meget unge statssekretær Henriette Killi Westhrin som uten utlysning og konkurranse delte ut penger til selvforsvarskurs for kvinner i regi av SVs egen partiorganisasjon. Da vi så henne på TV-skjermen fikk vi inntrykk av at hun knapt kunne ha fullført videregående skole, så ung så hun ut.
Nå har en annen ung statssekretær i den rød-grønne Regjeringen blitt avslørt for å ha brakt nærmest hele det norske folk til å tro på en bløff vedrørende pengebruken i norsk helsevesen. Han heter Robin Kåss, og gjennom siste halvannet år har han, uten å bli motsagt, hevdet at Norge bruker om lag dobbelt så mye på helse som EU-landene, og at ”det er ingen tvil om at Norge er helt i verdenstoppen når det gjelder bevilgninger til helse”. Med sitt troskyldige blikk og gutteaktige fjes klarte Robin å holde bløffen gående. Men så sprakk boblen.
Legeforeningen bestemt seg for å ”ta ned” denne unge statssekretæren og derved levere en torpedo mot Regjeringens oppskrytte helsereform og tingenes tilstand i helsenorge. Vi ligger sånn omtrent midt på treet i europeisk sammenheng, viser det seg. Nederland, Sveits og Sverige bruker ca 20 % mer på helse målt som andel av BNP, og Norge ligger på linje med land som Ungarn og Polen. Selv om vi tar høyde for at Norge har et meget høyt BNP, slik at helsesektorens BNP-andel kan bli noe misvisende, er nok disse opplysningene svært overraskende for mange.
Likevel, det er en helt annen målestokk vi bør legge til grunn når vi skal vurdere hvor godt det norske helsevesen er i forhold til ressursbruken. Jeg er ikke alene om å registrere at vårt helsevesen er kraftig byråkratisert, for ikke å si: direkte overadministrert! Det som bør måles er investeringer i ”state of the art”-utstyr, ny teknologi og god kompetanse, og driftskostnader knyttet til operativ virksomhet, dvs. effektiv og god behandling av pasienter. Den helsereformen som startet med Bjarne Håkon Hanssens ”samhandling” og som nå fremstår med fire regionale helseforetak, hvorav det største (Helse Sør-Øst HFK) har ca 20 000 ansatte, har fått administrative over-, under- og sidebygninger som er uforholdsmessig store. Bildet vil altså trolig bli enda verre målt mot andre land når vi tar med hvor mye av pengebruken som går med til unødvendig byråkrati.
Nærmest daglig ser vi i mediene at pasientsaker havner ”i fanget” til en helsepolitiker, helst helseministeren. Det er de som får mikrofonene i fjeset. Det mysser av politikere i styrer og råd rundt i helsenorge, og det kalles demokrati. Graden av profesjonalitet er tilsvarende lav. Å få fjernet inkompetente ledere viser seg for eksempel vanskelig, fordi saken blir politisk. Vi husker den pinlige saken i fjor med en helseforetakssjef som ikke dugde da hun ble satt på prøve og som ikke ble fjernet før helseministeren skaffet henne en kremjobb internasjonalt.
Denne ”politiseringen” av helsevesenet fører til lag på lag av administrasjon og papirvelde, med rapporteringer på kryss og tvers og oppover. I en organisasjon hvor ledelsen ikke makter å delegere ansvar og oppgaver innenfor et overordnet ansvarsfelt, er det nærmest ubegrenset hvor mye administrasjon man kan bygge rundt og på toppen av den operative virksomhet. Reell delegering synes nærmest å være et ”glemt” begrep. Det bør jo være slik at ledere på alle operative nivåer i helseinstitusjonene våre vet med sikkerhet hva som er deres konkrete, definerte oppgaver og at løsningen av disse oppgaver er deres ansvar, og at det er de som skal ta støyten om noe ikke går som det skal, ikke en statsråd i Oslo eller en helsepolitiker i Sør-Trøndelag. På den annen side skal de selv stille krav gjennom profesjonelle styrer om tildeling av budsjetter som står i forhold til pålagte og målbare oppgaver.
Det er heldigvis enkelte helsepolitikere i opposisjonspartiene, som stortingsrepresentant Bent Høie i Høyre, som har tatt til orde for at dagens helseforetak må settes under lupen; men selv han har ikke snakket mye om kjerneproblemet, som er å gjennomføre en systematisk og omfattende delegering. Kan det være så vanskelig da?
Knut Harald Nylænde er en forretningsmann og investor som eier og driver Moxie AS med tilknyttede selskaper. Han investerer og deltar i forretningsutvikling av en rekke selskaper og prosjekter blant annet innen fast eiendom og forskjellige «venture» investeringer særlig knyttet til mindre vekstselskaper. Nylænde er også aktiv i debatten om en rekke samfunnsspørsmål.
Likte du artikkelen? Klikk her for å dele med venner og kontakter