I en artikkel i Aftenposten 7. februar i år kaster journalist Øystein Kløvstad Langberg lys over Kinas økonomiske utvikling i et lengre historisk perspektiv enn det vi normalt får presentert. Mens Kinas andel av verdensøkonomien i dag er ca 15 prosent etter flere tiår med kraftig vekst – fra et bunnivå på 1950- og 1960-tallet – så var andelen hele 30 prosent av verdensøkonomien for ca 200 år tilbake.
Det var oppsvinget i Vesten etter den industrielle revolusjon, som startet i England omtrent på den tiden, som førte til dette resultatet; nemlig en kontinuerlig relativ reduksjon av den kinesiske økonomi gjennom ca 170-180 år. I denne sammenheng har jeg en interessant historie å viderefortelle fra boken Civilization (Penguin Books, 2012) av Niall Ferguson.
Kristendommen har aldri stått sterkt i Kina, men i Zhejiang-provinsen, syd for storbyen Shanghai, finner vi i dag et interessant resultat av ivrig britisk misjonsvirksomhet nettopp på den tiden da den industrielle revolusjon pågikk i øyriket. Fra begynnelsen av det 19. århundre var flere kristne misjonsstasjoner i sving i Kina. Det var hovedsakelig protestanter fra England som holdt på, men også fra USA og Australia – i skarp konkurranse med hverandre.
En stasjon var åpenbart mer suksessrik enn de andre; i byen Wenzhou med omegn, som i dag har ca åtte-ni millioner innbyggere, er det en stor skare kristne protestanter, en gruppe som vokser kraftig. Før kulturrevolusjonen på 1960-tallet var det ca 500 kirker, i dag er dette tallet ca 1 400, reist av og for menigheter tilhørende den Luther-reformerte, protestantiske del av kristendommen. Og byen likner på Manchester da den var på høyden som industriby, skriver Ferguson, med et pulserende arbeids- og næringsliv, rykende industripiper, enorme kullbinger og hardt arbeidende kvinner og menn i alle aldre.
Forklaringen er det flere enn Ferguson som mener må ligge i den høye arbeidsmoral som den store, kristne andel av innbyggerne i Wenzhou fremviser. Forholdet mellom arbeidstakere og arbeidsgivere bygger på tillit, det samme gjør forholdet mellom produsenter og deres kunder. Wenzhou er som ”en øy av tillit i et hav av mistillit”, med utbredt korrupsjon på alle nivåer i det kinesiske samfunn, verst på toppen, hvor arbeidere stjeler fra sine arbeidsgivere, bedrifter kopierer og stjeler hemningsløst andres produkter og patenter, mat – selv babymat – tilsettes stoffer som viser seg helseskadelige for den økte profitts skyld, osv..
Kommunisme tåler ikke konkurranse, verken av politiske ideologier eller religioner, og de mer passive religioner som buddhismen og konfutsianismen yppet ikke mot Mao. Det gjorde de nøysomme og arbeidsomme protestanter i Wenzhou.
Kulturrevolusjonen på 1960-tallet snarere fremelsket det beste i dem. De bygget næringsvirksomhet og kirker i et voldsomt tempo, og står for en økonomisk vekst som langt overgår veksten i Kina som helhet, enda den er sterk nok.
Dagens pragmatiske kinesiske ledere lar nok disse kristne arbeidsmaurene holde på, men om de tar læring av deres verdigrunnlag med bl.a. å bygge tillit, er vel heller tvilsomt, men vi kan håpe.
Knut Harald Nylænde er en aktiv samfunnsdebattant innen en rekke områder. Han er opptatt også opptatt av historie og kulturelle spørsmål. Han er særlig aktiv i debatten på internett ikke minst på sosiale media.
Likte du artikkelen? Klikk her for å dele med venner og kontakter